10. Freuds teorier fikk stor betydning for forfatternes framstilling av litterære personer. Personene ble gitt en rasjonell og kontrollerbar side og en irrasjonell og ukontrollerbar side som styres av underbevisstheten. Det ble også større fokus på barnet, siden det er barndommen som former personligheten.
11. Det som skiller 30-tallsromanen fra romaner tidligere på 1900-tallet er blant annet forfatternes fokus på enkeltindividet og det som kalles psykologiske romaner. Personene er ofte alene og ensomme, og svært ofte i en eller annen form for krise. Mange var inspirert av Freud, og skrev om barndom. Spørsmål og problemer om forhold og seksualitet ble mye brukt. Andre viktige temaer er angst, lyster, overlegenhet, oppvekst og fordømmelse.
12. En forfatter som skrev romaner på 30-tallet er Sigurd Hoel. Han fikk sitt gjennombrudd med romanen Syndere i sommersol. Her følger vi fire unge part som reiser på hyttetur, og som støter på spørsmål om forhold og seksualitet. En mengde indre sperrer kolliderer med lystene og skaper problemer. En annen typisk 30-tallsroman av Hoel er En dag i oktober. Den gir innsyn i menneskeliv, som på hver sin måte er misdannet av angsten for fordømmelse. Samtidig trykker menneskene hverandre ned.
13. “Stream of consciousness” er innenfor psykologien den konstante strømmen av vekslende tanker og følelser som et menneske har i bevisst tilstand. “Stream of consciousness”-teknikken, også kalt bevissthetsstrømteknikken, er da en teknikk som brukes for å kunne gjengi hvordan inntrykk, assosiasjoner og ideer strømmer gjennom bevisstheten.
Mest berømt for denne teknikken er engelske Virginia Woolf (1882-1941). Hun er kjent både som forfatter, essayist og feminist.
14. Virginia Woolf var en engelsk forfatter, essayist og feminist. Født i 1882, død i 1941. Hennes mest kjente romaner er Mrs. Dalloway (1925) og To the Lighthouse (1927). Hun har også skrevet et essay, A Room of One’s Own (1929), som er et av 1900-tallets viktigste feministiske bidrag.
15
a) Det jeg legger i ordet kafkask, er noe merkelig, surrealistisk og ubegripelig.
b) Kafkas tekster uttrykker angst og fremmedfølelse. Verdens synes å være en underlig
labyrint der menneskene føler seg som små brikker i et spill de ikke kjenner
reglene for. Likevel dømmes de etter disse reglene. Personer som søker etter svar vil hele tiden møte hindringer. De blir også herset med og holdt for narr. Kafka beskriver en egen verden i romanene sine. Han kombinerer den konkrete og realistiske stilen med en følelse av uvirkelighet.
16.
a) Ernest Hemingway var en tidligere krigskorrespondent, jeger og forfatter. Erfaringene herfra har dannet grunnlag for tekstene hans. Stilen hans er knapp og realistisk. Setningsbygningen er enkel, ofte veldig ensformig. Framstillingen er scenisk med mye dialoger. Han bruker lite forklaringer, men mange ytre detaljer og sanseinntrykk. Han skriver mye mellom linjene og har med mye spenning. Han lever under slagordet “show, don’t tell”. Hans mest kjente romaner er Og solen går sin gang, som handler om unge amerikanere som fikk livet sitt endret av tjenesten under første verdenskrig, Farvel til våpnene, og Den gamle mannen og havet, som gav han nobelprisen i litteratur i 1954.
Karen Blixens fortellinger er fantasifulle, med labyrintliknende historier inni historier og med forvekslinger og mysterier. Hun slo gjennom med Syv fantastiske fortellinger. Gjennomgående temaer er identitet, og det å skape historier. Personene hennes blir ofte definert av andre, og det hindrer dem i å finne ut hvem de er. De prøver å gjøre opprør, men forstår først mot slutten poengene med alt, når de ser tilbake på livene sine. I dag er hun mest kjent for boka Min afrikanske farm, som også er filmatisert. Den handler om hennes år som teplantasjeeier i Kenya i mellomkrigstiden.
b) “Top of the iceberg-teknikken” går ut på å forklare lite, men vise mye. Lite forklaringer, men mange ytre detaljer og sanseinntrykk gjør at det meste ligger skjult mellom linjene.
En tekst der “isfjell-teknikken” blir brukt flittig, er Karen av Aleksander Kielland. Her skriver han blant annet at Karens kjole er blitt for trang. Uten å skrive det direkte, får han frem at Karen er gravid. Man får vite at Karen overhører en samtale mellom to gjester på kroa, og at hun løper ned til vannet. Ut i fra det vi har lest og det vi vet om Karen, skjønner vi at mannen Karen venter barn med er gift og har barn med en annen kvinne, og at Karen derfor tar sitt eget liv ved å drukne i sjøen.
mandag 31. januar 2011
mandag 6. desember 2010
Tøm teksten s. 80 – språklige forhold 1830-1900
1. 1830-årene blir kalt språkprogrammenes, ideenes og ideologienes tid fordi nordmennene dette tiåret diskuterte grunnlaget for et norsk skriftspråk.
1840-årene blir kalt dokumentasjonenes tid fordi det i disse årene ble samlet inn omfattende prøver av det norske språket. Dette for å ha et best mulig språkgrunnlag å bygge skriftspråket på.
Perioden fra 1850 blir kalt iverksettingens tid nettopp fordi ideen om et eget norsk skriftspråk ble satt ut i livet.
2. Det skjedde mye nasjonsbyggende arbeid på 1800-tallet fordi etter 1814 hadde nordmennene behov for å markere friheten sin. Nasjonsbyggende arbeid: Alle aktiviteter som har som mål å skape en sterk og felles nasjonal bevissthet hos innbyggerne i et land.
3. Nordmennene hadde et sterkt behov for å markere friheten på flere områder. Mange mente at språket var viktig for den nasjonale identiteten. Å ha et eget språk er et av de viktigste kjennetegnene på at man er en selvstendig nasjon. Man ville skape en sterk og felles nasjonal bevissthet hos innbyggerne i landet. I tillegg la romantikken sterk vekt på en nær sammenheng mellom folk og språk.
4. Aasen var opptatt av å peke på sammenhenger mellom de norske dialektene og det norrøne språket fordi han ville tilpasse det den norske bokformen. Mange av dialektene var for likt det danske språket, og han ville utvikle et særegent grammatisk språk. Som puristen han var, ønsket han minst mulig fremmedord i språket. Særlig var han i mot tyske ord som fantes i det danske skriftspråket, samt danske ord som endte på –else.
5. Vi kan si at både Aasens og Knudsens motiver for arbeidet med et norsk skriftspråk var nasjonalt, demokratisk, sosialt og folkeopplysende fordi det bak innsatsen lå nasjonale motiver, demokratiske idealer og sosiale interesser. Begge var også preget av folkeopplysningstanken fra opplysningstiden.
6. Bakgrunnen for Aasens innsamlingsferder var at hvis han skulle lage et konkret forslag til en egen norsk skriftnorm, måtte han først få oversikt over grammatikken og ordforrådet i de norske dialektene. En visste lite om de norske dialektene på denne tiden, så han dro derfor ut på lengre innsamlingsferder for å skaffe seg den nødvendige informasjonen.
7. Det var viktig fro Aasen å få en norsk grammatikk og en norsk ordbok fordi flere av stedene han besøkte, var alt for sterkt preget av den danske språket. Mange nordmenn, spesielt den dannede delen, prøvde å etterlikne det danske språket ved å bruke et talemål som liknet det danske skriftspråket. Aasen mente dette ikke var et ekte norsk talemål.
8. Boka “Prøver af Landsmaalet i Norge” inneholdt forslag til hvordan et norsk skriftspråk burde se ut. Dette var det første verket som kom med et konkret forslag om et selvstendig norsk språk. Den kom ut i 1853
9. Knudsens arbeid kalles fornorskningslinjen fordi han ikke ville bygge videre på norske dialekter, men på det danske talespråket, og fornorske dette. Han ville at norske ord og uttrykk skulle tas inn i det danske språket og få en norsk skrivemåte. Dette ved å bytte ut de bløte konsonantene b, d og g med p, t og k.
10. Knudsen legger “den dannede dagligtalen” til grunn for arbeidet med å få fram et norsk skriftspråk fordi dette var talemålet til den dannede overklassen i landet, et talemål som for han representerte “den landsgyldige norske uttale”.
11. Vi kaller både Aasen og Knudsen for purister fordi de begge var opptatt av et rent norsk språk, helt fritt for utenlandske låneord og andre fremmedord.
12. Stockholm-møtet i 1869 var et møte som skulle der de skandinaviske landene diskuterte ortografiske forhold. På møtet kom de fram til en rekke forslag om felles skandinavisk ortografi, blant annet at å skulle avløse aa, og at doble vokaler skulle sløyfes i ord som Huus for Hus.
13. Det som gjorde at Knudsens ideer etter hvert ble interessante , var fordi landsmålet på 1870-tallet og utover hadde meget stor fremgang. Ved å støtte Knudsens arbeid, fjernet man argumentene for målbevegelsen.
14. Jamstillingsvedtaket var et vedtak fra 1885 som likestilte nynorsk og bokmål som offisielle skriftspråk.
15. De fem fasene i utviklingen av et skriftspråk:
1. Valg av normgrunnlag: Må avgjøre hvilket språklig grunnlag skriftspråket skal
bygge på.
2. Fastsetting av språkregler: Fastsette regler for hvordan skriftspråket skal se
ut, rettskriving, grammatikk, bøyningsverk, osv.
3. Offentlig godkjenning av de språklige reglene: Folkevalgt organ i Stortinget
vedtar et sett språkregler som skal gjelde.
4. Gjennomføring av vedtak: Rettskrivingsvedtakene blir gjort kjent, akseptert og
tatt i bruk.
5. Utvikling av skriftspråket som bruksspråk: Skriftspråket må best mulig
tilfredsstille de kravene som blir stilt til det som bruksspråk.
1840-årene blir kalt dokumentasjonenes tid fordi det i disse årene ble samlet inn omfattende prøver av det norske språket. Dette for å ha et best mulig språkgrunnlag å bygge skriftspråket på.
Perioden fra 1850 blir kalt iverksettingens tid nettopp fordi ideen om et eget norsk skriftspråk ble satt ut i livet.
2. Det skjedde mye nasjonsbyggende arbeid på 1800-tallet fordi etter 1814 hadde nordmennene behov for å markere friheten sin. Nasjonsbyggende arbeid: Alle aktiviteter som har som mål å skape en sterk og felles nasjonal bevissthet hos innbyggerne i et land.
3. Nordmennene hadde et sterkt behov for å markere friheten på flere områder. Mange mente at språket var viktig for den nasjonale identiteten. Å ha et eget språk er et av de viktigste kjennetegnene på at man er en selvstendig nasjon. Man ville skape en sterk og felles nasjonal bevissthet hos innbyggerne i landet. I tillegg la romantikken sterk vekt på en nær sammenheng mellom folk og språk.
4. Aasen var opptatt av å peke på sammenhenger mellom de norske dialektene og det norrøne språket fordi han ville tilpasse det den norske bokformen. Mange av dialektene var for likt det danske språket, og han ville utvikle et særegent grammatisk språk. Som puristen han var, ønsket han minst mulig fremmedord i språket. Særlig var han i mot tyske ord som fantes i det danske skriftspråket, samt danske ord som endte på –else.
5. Vi kan si at både Aasens og Knudsens motiver for arbeidet med et norsk skriftspråk var nasjonalt, demokratisk, sosialt og folkeopplysende fordi det bak innsatsen lå nasjonale motiver, demokratiske idealer og sosiale interesser. Begge var også preget av folkeopplysningstanken fra opplysningstiden.
6. Bakgrunnen for Aasens innsamlingsferder var at hvis han skulle lage et konkret forslag til en egen norsk skriftnorm, måtte han først få oversikt over grammatikken og ordforrådet i de norske dialektene. En visste lite om de norske dialektene på denne tiden, så han dro derfor ut på lengre innsamlingsferder for å skaffe seg den nødvendige informasjonen.
7. Det var viktig fro Aasen å få en norsk grammatikk og en norsk ordbok fordi flere av stedene han besøkte, var alt for sterkt preget av den danske språket. Mange nordmenn, spesielt den dannede delen, prøvde å etterlikne det danske språket ved å bruke et talemål som liknet det danske skriftspråket. Aasen mente dette ikke var et ekte norsk talemål.
8. Boka “Prøver af Landsmaalet i Norge” inneholdt forslag til hvordan et norsk skriftspråk burde se ut. Dette var det første verket som kom med et konkret forslag om et selvstendig norsk språk. Den kom ut i 1853
9. Knudsens arbeid kalles fornorskningslinjen fordi han ikke ville bygge videre på norske dialekter, men på det danske talespråket, og fornorske dette. Han ville at norske ord og uttrykk skulle tas inn i det danske språket og få en norsk skrivemåte. Dette ved å bytte ut de bløte konsonantene b, d og g med p, t og k.
10. Knudsen legger “den dannede dagligtalen” til grunn for arbeidet med å få fram et norsk skriftspråk fordi dette var talemålet til den dannede overklassen i landet, et talemål som for han representerte “den landsgyldige norske uttale”.
11. Vi kaller både Aasen og Knudsen for purister fordi de begge var opptatt av et rent norsk språk, helt fritt for utenlandske låneord og andre fremmedord.
12. Stockholm-møtet i 1869 var et møte som skulle der de skandinaviske landene diskuterte ortografiske forhold. På møtet kom de fram til en rekke forslag om felles skandinavisk ortografi, blant annet at å skulle avløse aa, og at doble vokaler skulle sløyfes i ord som Huus for Hus.
13. Det som gjorde at Knudsens ideer etter hvert ble interessante , var fordi landsmålet på 1870-tallet og utover hadde meget stor fremgang. Ved å støtte Knudsens arbeid, fjernet man argumentene for målbevegelsen.
14. Jamstillingsvedtaket var et vedtak fra 1885 som likestilte nynorsk og bokmål som offisielle skriftspråk.
15. De fem fasene i utviklingen av et skriftspråk:
1. Valg av normgrunnlag: Må avgjøre hvilket språklig grunnlag skriftspråket skal
bygge på.
2. Fastsetting av språkregler: Fastsette regler for hvordan skriftspråket skal se
ut, rettskriving, grammatikk, bøyningsverk, osv.
3. Offentlig godkjenning av de språklige reglene: Folkevalgt organ i Stortinget
vedtar et sett språkregler som skal gjelde.
4. Gjennomføring av vedtak: Rettskrivingsvedtakene blir gjort kjent, akseptert og
tatt i bruk.
5. Utvikling av skriftspråket som bruksspråk: Skriftspråket må best mulig
tilfredsstille de kravene som blir stilt til det som bruksspråk.
onsdag 29. september 2010
mandag 20. september 2010
Oppgaver til “Albertine" av Christian Krohg
1a.
Når Albertine er på politistasjonen, begynner hun og le og tiltaler Winther med fornavn fordi han tidligere har hatt et seksuelt forhold til henne. Det kommer ikke fram i teksten, men han har trolig voldtatt henne tidligere, og har nå innkalt henne til den ukentlige sjekken hos politilegen.
b.
Ved undesøkelsen er Albertine svært redd. Hun er ydmyket og føler hun kommer til å dø av skam. Alt går rundt for henne, og hun presser håndbakene mot øynene så det svartner.
c.
Når hun er ferdig med undersøkelsen og kommer ut på venteværelset igjen, har hun forandret seg. Det hun trodde kom til å bli et skrekkscenario, viste seg å ikke være så ille allikevel. Hun trodde hele undersøkelsen skulle være personlig og ydmykende, men etter undersøkelsen oppfører legen seg som om ingenting har skjedd. Han takker for hennes tid, og vinker inn neste pasient. Besøk hos gynekologen er tydeligvis mer akseptert enn hun trodde før hun ankom. I tillegg kommer det frem at hun er fri for kjønnssykdommer, noe som også virker inn positivt for henne.
2. Forfatteren bruker ekstremt mye tankestreker, noe som gjøre teksten lettleselig. I tillegg er teksten spekket med skildringer av enkeltsituasjoner. Korte, enkle scener blir skildret til minste detalj, noe som får fram frykten i teksten. Den blir også mer personlig og det er lett å danne seg et bilde av handlingen. Jeg tror den til dels ekstreme og grove bruken av skildring virket sjokkerende på leserne da romanen kom ut. Det er sjelden en forfatter er så ærlig og skriver ting rett ut som det er. Han skriver litt rett fra “levra.” Det er også sjokkerende fordi det realiserer den mørke sannheten i hverdagen for leserne.
3. Prostitusjon er en sår og personlig handling. Personlig støtter jeg de prostituerte fult ut. Det er en nedverdigende handling, men jeg er sikker på at det er siste utvei for vedkommende. Det å ha seksuell aktivitet med noen er ikke ulovlig, men når det blir tilbudt mot betaling eller gjengjeldelse, blir det straks til et yrke. Det å tilby sex og kjøpe sex er to forskjellige ting. Det å gi seksuelle tjenester er for mange ikke frivillig, men eneste utvei. Det å kjøpe sex er 100 % frivillig, og er derfor ikke like akseptert.
Når Albertine er på politistasjonen, begynner hun og le og tiltaler Winther med fornavn fordi han tidligere har hatt et seksuelt forhold til henne. Det kommer ikke fram i teksten, men han har trolig voldtatt henne tidligere, og har nå innkalt henne til den ukentlige sjekken hos politilegen.
b.
Ved undesøkelsen er Albertine svært redd. Hun er ydmyket og føler hun kommer til å dø av skam. Alt går rundt for henne, og hun presser håndbakene mot øynene så det svartner.
c.
Når hun er ferdig med undersøkelsen og kommer ut på venteværelset igjen, har hun forandret seg. Det hun trodde kom til å bli et skrekkscenario, viste seg å ikke være så ille allikevel. Hun trodde hele undersøkelsen skulle være personlig og ydmykende, men etter undersøkelsen oppfører legen seg som om ingenting har skjedd. Han takker for hennes tid, og vinker inn neste pasient. Besøk hos gynekologen er tydeligvis mer akseptert enn hun trodde før hun ankom. I tillegg kommer det frem at hun er fri for kjønnssykdommer, noe som også virker inn positivt for henne.
2. Forfatteren bruker ekstremt mye tankestreker, noe som gjøre teksten lettleselig. I tillegg er teksten spekket med skildringer av enkeltsituasjoner. Korte, enkle scener blir skildret til minste detalj, noe som får fram frykten i teksten. Den blir også mer personlig og det er lett å danne seg et bilde av handlingen. Jeg tror den til dels ekstreme og grove bruken av skildring virket sjokkerende på leserne da romanen kom ut. Det er sjelden en forfatter er så ærlig og skriver ting rett ut som det er. Han skriver litt rett fra “levra.” Det er også sjokkerende fordi det realiserer den mørke sannheten i hverdagen for leserne.
3. Prostitusjon er en sår og personlig handling. Personlig støtter jeg de prostituerte fult ut. Det er en nedverdigende handling, men jeg er sikker på at det er siste utvei for vedkommende. Det å ha seksuell aktivitet med noen er ikke ulovlig, men når det blir tilbudt mot betaling eller gjengjeldelse, blir det straks til et yrke. Det å tilby sex og kjøpe sex er to forskjellige ting. Det å gi seksuelle tjenester er for mange ikke frivillig, men eneste utvei. Det å kjøpe sex er 100 % frivillig, og er derfor ikke like akseptert.
torsdag 16. september 2010
Aleksander Kielland - Karen, oppgaver
1. Det er 3 parallellhistorier i novella. Den første og helt klart viktigste er historien med Karen og postføreren. Handlingen foregår på Krarup kro, der den vakre Karen har hendene fulle med å servere et lystig lag. Hun bærer en blå hvergarnskjole som er blitt for trang siden hun har blitt gravid med postføreren. Da postføreren ankommer kroen, er det travlere enn noen gang. Plutselig forsvinner både han og Karen, og kaoset sprer seg. Etter en liten stund kommer de tilbake, og det blir igjen orden. Karen overhører to gjester som taler om postføreren. De nevner at han er gift og har to barn. Da Karen hører dette går hun rett ned til torvgraven og tar sitt eget liv ved å hoppe i vannet.
Den andre historien er om en rev som jakter på ei hare. Haren trasker lystig rundt i gresset, og aner fred og ingen fare. Reven sniker seg rolig og forsiktig innpå haren, og venter på å angripe. Reven undres over hvorfor revene stadig blir smartere og smartere, mens harene kun blir dummere og dummere. Ut av ingenting gjør haren plutselig et byks, og fyker av sted. Reven sitter nå forundret og funderer på om det kanskje er revene som blir dummere, og haren smartere?
Den tredje og siste historien er om vinden, og hvordan den oppfører seg og farer gjennom novella som en fugl som beskriver landskapet. Den kommer kraftig fra Vesterhavet, og lager et enormt leven i det den når Krarup Kro. Den farer så innom Anders postkar og postføreren, før den dabber rolig av i lyngbuskene.
2. De tre historiene er bundet sammen på den måten at alle kommer som et lite innspill i de andre historiene. Hovedhistorien er den på Krarup Kro, mens de to andre egentlig er bilder som underbygger den første. Reven er som postføreren, mens haren er som Karen. Reven prøver å få tak i haren, og postføreren prøver det samme med Karen. Da Karen hopper i vannet, gjør hun det for å bli fri. Det var nemlig synd på den tiden å oppdra et barn alene. Haren blir også fri i det den hopper unna reven som var så klar til å angripe.
3. Klimaks i novella er når postføreren ankommer kroen, og Karens personlighet og oppførsel forandres brutalt. Hun går fra å ha full kontroll på bestillingene, arbeide effektivt og gjøre få feil til å skape full forvirring og rote til det meste, for så å plutselig bare forsvinne. Hun og postføreren kommer tilbake etter litt. De beklager seg, og Karen får straks system på bestillingene igjen.
Vendepunktet i novella er når Karen overhører en samtale mellom to gjester, hvor den ene forteller at postføreren er gift og har to barn. Karen, som var intetanende om dette, fordufter raskt ut av kroa og vender aldri tilbake.
4. Tendenser i realismen var blant annet å sette nye temaer på dagsordenen. I denne novella setter Kielland helt klart temaer som ekteskap, seksualmoral og kvinners rolle i samfunnet på 1800-tallet på dagsordenen. Kvinnene hadde lite å si, mens mennene var høyt utdannede og svært mektige. Postføreren var utro mot både kona og Karen. Karens kjærlighet var ekte, mens postføreren bare misbrukte henne.
Novella er skrevet ut fra en autoral beskrivende synsvinkel. Det er nesten som om forfatteren sitter inne i kroen og beskriver det som foregår. Han skildrer stemningen og det som skjer ut fra handlinger og personers utseende. Vi får ingen konkrete innblikk i personenes tanker og følelser, men ved hjelp av gode ytre beskrivelser blir vi fortalt mye om dem. Det blir brukt mye bilder og metaforer, og man blir tvunget til å tolke teksten litt selv. Dette er også svært vanlig for realismen. Eks. Kjolen til Karen holder på å bli for trang – hun er gravid.
I novella er både person- og miljøbeskrivelsene svært realistiske. Det er sanne, naturlige skildringer som verken er pompøse eller overdrevet. Det blir kun brukt ytre beskrivelser, noe som gjør at vi selv må danne oss et bilde av hvordan ting ser ut. Vi får ikke vite noe om verken følelser eller tanker til personene.
Den andre historien er om en rev som jakter på ei hare. Haren trasker lystig rundt i gresset, og aner fred og ingen fare. Reven sniker seg rolig og forsiktig innpå haren, og venter på å angripe. Reven undres over hvorfor revene stadig blir smartere og smartere, mens harene kun blir dummere og dummere. Ut av ingenting gjør haren plutselig et byks, og fyker av sted. Reven sitter nå forundret og funderer på om det kanskje er revene som blir dummere, og haren smartere?
Den tredje og siste historien er om vinden, og hvordan den oppfører seg og farer gjennom novella som en fugl som beskriver landskapet. Den kommer kraftig fra Vesterhavet, og lager et enormt leven i det den når Krarup Kro. Den farer så innom Anders postkar og postføreren, før den dabber rolig av i lyngbuskene.
2. De tre historiene er bundet sammen på den måten at alle kommer som et lite innspill i de andre historiene. Hovedhistorien er den på Krarup Kro, mens de to andre egentlig er bilder som underbygger den første. Reven er som postføreren, mens haren er som Karen. Reven prøver å få tak i haren, og postføreren prøver det samme med Karen. Da Karen hopper i vannet, gjør hun det for å bli fri. Det var nemlig synd på den tiden å oppdra et barn alene. Haren blir også fri i det den hopper unna reven som var så klar til å angripe.
3. Klimaks i novella er når postføreren ankommer kroen, og Karens personlighet og oppførsel forandres brutalt. Hun går fra å ha full kontroll på bestillingene, arbeide effektivt og gjøre få feil til å skape full forvirring og rote til det meste, for så å plutselig bare forsvinne. Hun og postføreren kommer tilbake etter litt. De beklager seg, og Karen får straks system på bestillingene igjen.
Vendepunktet i novella er når Karen overhører en samtale mellom to gjester, hvor den ene forteller at postføreren er gift og har to barn. Karen, som var intetanende om dette, fordufter raskt ut av kroa og vender aldri tilbake.
4. Tendenser i realismen var blant annet å sette nye temaer på dagsordenen. I denne novella setter Kielland helt klart temaer som ekteskap, seksualmoral og kvinners rolle i samfunnet på 1800-tallet på dagsordenen. Kvinnene hadde lite å si, mens mennene var høyt utdannede og svært mektige. Postføreren var utro mot både kona og Karen. Karens kjærlighet var ekte, mens postføreren bare misbrukte henne.
Novella er skrevet ut fra en autoral beskrivende synsvinkel. Det er nesten som om forfatteren sitter inne i kroen og beskriver det som foregår. Han skildrer stemningen og det som skjer ut fra handlinger og personers utseende. Vi får ingen konkrete innblikk i personenes tanker og følelser, men ved hjelp av gode ytre beskrivelser blir vi fortalt mye om dem. Det blir brukt mye bilder og metaforer, og man blir tvunget til å tolke teksten litt selv. Dette er også svært vanlig for realismen. Eks. Kjolen til Karen holder på å bli for trang – hun er gravid.
I novella er både person- og miljøbeskrivelsene svært realistiske. Det er sanne, naturlige skildringer som verken er pompøse eller overdrevet. Det blir kun brukt ytre beskrivelser, noe som gjør at vi selv må danne oss et bilde av hvordan ting ser ut. Vi får ikke vite noe om verken følelser eller tanker til personene.
Repetisjonsspørsmål - s. 60
15.Folketallet i Norge i år 1800 var på 900’000, og tallet steg ekstremt raskt i århundret som fulgte.
16.Folketallet i Norge i år 1900 var på hele 2,2 mill. Den enorme befolkningsveksten skyldes at barnedødeligheten gikk ned, samtidig som levevilkårene ble bedre. Et forbedret kosthold, vaksiner og bedre hygiene var også viktige faktorer. Poteten og saltet sild berget mange familier gjennom harde vintrer.
17.Kvenene var navnet på de finske innvandrerne i nord. Fra 1600-tallet innvandret store mengder finner til Norge grunnet uår og trange kår i hjemlandet.
18.Homestead Act var en lov vedtatt av den amerikanske kongressen. Loven sa at menn som ville ta amerikansk statsborgerskap, kunne få 640 mål jord nesten gratis, mot at de bygde et hus på om lag 60 m2, og at de bodde der i minst fem år.
19.Da Storbritannia i 1849 opphevet navigasjonsakten, kunne skip fra Norge og andre land fritt frakte varer til britiske havner, uansett hvilket land varene kom fra.
20.Norske gründere bygde tekstilfabrikker langs Akerselva i Kristiania og ved Bergen. Noen av fabrikkene hadde over hundre ansatte.
21.Over en fjerdedel av alle yrkesaktive arbeidet i industrien i år 1900. Industrien stod for 28 % av Norges bruttonasjonalprodukt.
22.Konsesjonslovene var en slags tillatelse som krevde at fosser og kunstige dammer skulle bli statens eiendom etter 60-80 år. Rundt århundreskiftet begynte utenlandske og norske kapitalister å kjøpe opp norske fosser. Prisene de betalte var ofte skamløst lave, så myndighetene var nødt til å stille visse krav.
23.Det store hamskiftet var navnet på utviklingen som skjedde i det norske bondesamfunnet i 1850. Bygdene stod fram med et nytt utseende – de hadde fått en ny ham (skinn, pels) – og derifra navnet Det store hamskiftet.
24.Jordskifteloven gjorde at bondefamiliene fikk større, sammenhengende jordstykker som var lettere å bearbeide, noe som gjorde det enklere for dem å spesialisere seg og ta i bruk maskiner. Noen satset på storfehold, andre på fjærfe, mens andre begynte med frukt- og hagebruk.
25.Slåmaskinen var selve symbolet på det store hamskiftet fordi det var en revolusjonerende oppfinnelse. En slåmaskin arbeidet like raskt som fem til ti mann som slo med ljå. På kort tid befant det seg hele 30 000 slåmaskiner i Norge.
26.En husmann var en person som leide deler av et jordbruk av en større bonde. De fikk rydde en liten plass på en gård. Her kunne de dyrke korn og grønnsaker og kanskje fø ei ku og en gris, mot at de betalte leie til storbonden. De hadde arbeidsplikt, og hele familien måtte arbeide for bonden hvis han trengte det.
27.Fiskeriene i Norge hadde en enorm fremgang på 1800-tallet fordi den stadig voksende befolkningen i Europa trengte rimelig med mat. Fiskeeksporten fra Norge ble mangedoblet på kort tid. Også innenlands økte forbruket av fisk betraktelig. Sild og torsk var de viktigste fiskeslagene. Silda ble lagt i tønner, mens torsken ble foredlet til tørrfisk, klippfisk og tran.
16.Folketallet i Norge i år 1900 var på hele 2,2 mill. Den enorme befolkningsveksten skyldes at barnedødeligheten gikk ned, samtidig som levevilkårene ble bedre. Et forbedret kosthold, vaksiner og bedre hygiene var også viktige faktorer. Poteten og saltet sild berget mange familier gjennom harde vintrer.
17.Kvenene var navnet på de finske innvandrerne i nord. Fra 1600-tallet innvandret store mengder finner til Norge grunnet uår og trange kår i hjemlandet.
18.Homestead Act var en lov vedtatt av den amerikanske kongressen. Loven sa at menn som ville ta amerikansk statsborgerskap, kunne få 640 mål jord nesten gratis, mot at de bygde et hus på om lag 60 m2, og at de bodde der i minst fem år.
19.Da Storbritannia i 1849 opphevet navigasjonsakten, kunne skip fra Norge og andre land fritt frakte varer til britiske havner, uansett hvilket land varene kom fra.
20.Norske gründere bygde tekstilfabrikker langs Akerselva i Kristiania og ved Bergen. Noen av fabrikkene hadde over hundre ansatte.
21.Over en fjerdedel av alle yrkesaktive arbeidet i industrien i år 1900. Industrien stod for 28 % av Norges bruttonasjonalprodukt.
22.Konsesjonslovene var en slags tillatelse som krevde at fosser og kunstige dammer skulle bli statens eiendom etter 60-80 år. Rundt århundreskiftet begynte utenlandske og norske kapitalister å kjøpe opp norske fosser. Prisene de betalte var ofte skamløst lave, så myndighetene var nødt til å stille visse krav.
23.Det store hamskiftet var navnet på utviklingen som skjedde i det norske bondesamfunnet i 1850. Bygdene stod fram med et nytt utseende – de hadde fått en ny ham (skinn, pels) – og derifra navnet Det store hamskiftet.
24.Jordskifteloven gjorde at bondefamiliene fikk større, sammenhengende jordstykker som var lettere å bearbeide, noe som gjorde det enklere for dem å spesialisere seg og ta i bruk maskiner. Noen satset på storfehold, andre på fjærfe, mens andre begynte med frukt- og hagebruk.
25.Slåmaskinen var selve symbolet på det store hamskiftet fordi det var en revolusjonerende oppfinnelse. En slåmaskin arbeidet like raskt som fem til ti mann som slo med ljå. På kort tid befant det seg hele 30 000 slåmaskiner i Norge.
26.En husmann var en person som leide deler av et jordbruk av en større bonde. De fikk rydde en liten plass på en gård. Her kunne de dyrke korn og grønnsaker og kanskje fø ei ku og en gris, mot at de betalte leie til storbonden. De hadde arbeidsplikt, og hele familien måtte arbeide for bonden hvis han trengte det.
27.Fiskeriene i Norge hadde en enorm fremgang på 1800-tallet fordi den stadig voksende befolkningen i Europa trengte rimelig med mat. Fiskeeksporten fra Norge ble mangedoblet på kort tid. Også innenlands økte forbruket av fisk betraktelig. Sild og torsk var de viktigste fiskeslagene. Silda ble lagt i tønner, mens torsken ble foredlet til tørrfisk, klippfisk og tran.
torsdag 9. september 2010
Den industrielle revolusjonen
Årsakene til den industrielle revolusjonen er mange, og mange hevder at jordbruksrevolusjonen kom før og la forholdene til rette. Avanserte jordbruk med tydelig oppdaterte redskaper bidro til økt produktivitet og vekst. Dette førte til en overflod av bønder, og mange av dem ble tvunget over på industrinæringen. En annen faktor er at befolkningsveksten økte betydelig, så tilgangen på arbeidskraft i fabrikkene ble større. Transportsystemene ble kraftig forbedret og utbyggingen av kanaler og jernbaner gav tilgang på større markedsområder. I tillegg ble tilgangen på kapital betydelig større. Investorer kom inn i næringen og finansierte kullutvinningen samt lån.
Den bråe befolkningsveksten kom som en følge av at dødeligheten gikk ned, særlig blant spebarn. Pest og andre epidemier avtok, hygiene og et sunnere og mer næringsrikt kosthold førte til at flere nådde voksen alder. I tillegg tok flere sjansen på å gifte seg, og dermed ble det født flere barn. Allikevel førte ikke økningen i befolkningsveksten til hungersnød, fordi et nytt avansert jordbruk produserte fire ganger mer mat enn før. Tidligere hadde en tredjedel av jorda ligget brakk ett år for at den skulle få ny næring, men nå begynte bøndene å dyrke forskjellige avlinger hvert år. I tillegg gjorde såmaskiner og bedre ploger jordbruket mer effektivt.
Jeg har alltid vært litt skeptisk til å bruke Wikipedia som kilde til et arbeid, nettopp fordi alle kan skrive og redigere artikler der. Samtidig gjelder dette de fleste andre steder, så man kan aldri være 100 % sikker på oppslagsider på nett. Når det gjelder Wikipedia, er det et bra sted å bruke til å lese seg opp, men som oppslagsverk til skoleoppgaver er den nok litt for usikker. På høgskoler og universiteter er Wikipedia strengt forbudt som oppslagsverk, og medfører ofte stryk.
Arv og miljø er de eneste faktorene som styrer høyden. Alle har et genetisk utgangspunkt for høyden sin, men miljøet spiller også en viss rolle. SSB beskriver økningen i gjennomsnittshøyden blant norske rekruttene som et resultat av økt velstand. Kostholdet til folk flest har blitt forbedret, noe som er spesielt viktig under vokseprosessen. Det at høyden ikke har fortsatt å stige i samme grad siden 1970-tallet, kan enkelt forklares med at siden den gang har forholdene vært optimale og potensialet er utnyttet.
Den bråe befolkningsveksten kom som en følge av at dødeligheten gikk ned, særlig blant spebarn. Pest og andre epidemier avtok, hygiene og et sunnere og mer næringsrikt kosthold førte til at flere nådde voksen alder. I tillegg tok flere sjansen på å gifte seg, og dermed ble det født flere barn. Allikevel førte ikke økningen i befolkningsveksten til hungersnød, fordi et nytt avansert jordbruk produserte fire ganger mer mat enn før. Tidligere hadde en tredjedel av jorda ligget brakk ett år for at den skulle få ny næring, men nå begynte bøndene å dyrke forskjellige avlinger hvert år. I tillegg gjorde såmaskiner og bedre ploger jordbruket mer effektivt.
Jeg har alltid vært litt skeptisk til å bruke Wikipedia som kilde til et arbeid, nettopp fordi alle kan skrive og redigere artikler der. Samtidig gjelder dette de fleste andre steder, så man kan aldri være 100 % sikker på oppslagsider på nett. Når det gjelder Wikipedia, er det et bra sted å bruke til å lese seg opp, men som oppslagsverk til skoleoppgaver er den nok litt for usikker. På høgskoler og universiteter er Wikipedia strengt forbudt som oppslagsverk, og medfører ofte stryk.
Arv og miljø er de eneste faktorene som styrer høyden. Alle har et genetisk utgangspunkt for høyden sin, men miljøet spiller også en viss rolle. SSB beskriver økningen i gjennomsnittshøyden blant norske rekruttene som et resultat av økt velstand. Kostholdet til folk flest har blitt forbedret, noe som er spesielt viktig under vokseprosessen. Det at høyden ikke har fortsatt å stige i samme grad siden 1970-tallet, kan enkelt forklares med at siden den gang har forholdene vært optimale og potensialet er utnyttet.
Abonner på:
Innlegg (Atom)