Aleksander Kielland - Karen, oppgaver

1. Det er 3 parallellhistorier i novella. Den første og helt klart viktigste er historien med Karen og postføreren. Handlingen foregår på Krarup kro, der den vakre Karen har hendene fulle med å servere et lystig lag. Hun bærer en blå hvergarnskjole som er blitt for trang siden hun har blitt gravid med postføreren. Da postføreren ankommer kroen, er det travlere enn noen gang. Plutselig forsvinner både han og Karen, og kaoset sprer seg. Etter en liten stund kommer de tilbake, og det blir igjen orden. Karen overhører to gjester som taler om postføreren. De nevner at han er gift og har to barn. Da Karen hører dette går hun rett ned til torvgraven og tar sitt eget liv ved å hoppe i vannet.

Den andre historien er om en rev som jakter på ei hare. Haren trasker lystig rundt i gresset, og aner fred og ingen fare. Reven sniker seg rolig og forsiktig innpå haren, og venter på å angripe. Reven undres over hvorfor revene stadig blir smartere og smartere, mens harene kun blir dummere og dummere. Ut av ingenting gjør haren plutselig et byks, og fyker av sted. Reven sitter nå forundret og funderer på om det kanskje er revene som blir dummere, og haren smartere?
Den tredje og siste historien er om vinden, og hvordan den oppfører seg og farer gjennom novella som en fugl som beskriver landskapet. Den kommer kraftig fra Vesterhavet, og lager et enormt leven i det den når Krarup Kro. Den farer så innom Anders postkar og postføreren, før den dabber rolig av i lyngbuskene.

2. De tre historiene er bundet sammen på den måten at alle kommer som et lite innspill i de andre historiene. Hovedhistorien er den på Krarup Kro, mens de to andre egentlig er bilder som underbygger den første. Reven er som postføreren, mens haren er som Karen. Reven prøver å få tak i haren, og postføreren prøver det samme med Karen. Da Karen hopper i vannet, gjør hun det for å bli fri. Det var nemlig synd på den tiden å oppdra et barn alene. Haren blir også fri i det den hopper unna reven som var så klar til å angripe.

3. Klimaks i novella er når postføreren ankommer kroen, og Karens personlighet og oppførsel forandres brutalt. Hun går fra å ha full kontroll på bestillingene, arbeide effektivt og gjøre få feil til å skape full forvirring og rote til det meste, for så å plutselig bare forsvinne. Hun og postføreren kommer tilbake etter litt. De beklager seg, og Karen får straks system på bestillingene igjen.

Vendepunktet i novella er når Karen overhører en samtale mellom to gjester, hvor den ene forteller at postføreren er gift og har to barn. Karen, som var intetanende om dette, fordufter raskt ut av kroa og vender aldri tilbake.

4. Tendenser i realismen var blant annet å sette nye temaer på dagsordenen. I denne novella setter Kielland helt klart temaer som ekteskap, seksualmoral og kvinners rolle i samfunnet på 1800-tallet på dagsordenen. Kvinnene hadde lite å si, mens mennene var høyt utdannede og svært mektige. Postføreren var utro mot både kona og Karen. Karens kjærlighet var ekte, mens postføreren bare misbrukte henne.

Novella er skrevet ut fra en autoral beskrivende synsvinkel. Det er nesten som om forfatteren sitter inne i kroen og beskriver det som foregår. Han skildrer stemningen og det som skjer ut fra handlinger og personers utseende. Vi får ingen konkrete innblikk i personenes tanker og følelser, men ved hjelp av gode ytre beskrivelser blir vi fortalt mye om dem. Det blir brukt mye bilder og metaforer, og man blir tvunget til å tolke teksten litt selv. Dette er også svært vanlig for realismen. Eks. Kjolen til Karen holder på å bli for trang – hun er gravid.

I novella er både person- og miljøbeskrivelsene svært realistiske. Det er sanne, naturlige skildringer som verken er pompøse eller overdrevet. Det blir kun brukt ytre beskrivelser, noe som gjør at vi selv må danne oss et bilde av hvordan ting ser ut. Vi får ikke vite noe om verken følelser eller tanker til personene.