På hvilken måte kan et demokrati påvirke levestandarden i et diktaturstyrt u-land, som Libya?
Kompetansemål:
-Undersøke bakgrunnen for en pågående konflikt, og drøfte reaksjoner i internasjonale samfunnet
-Finne eksempler på hendelser som har formet et ikke-europeisk lands historie etter 1900, og reflektere over hvordan landet kunne ha utviklet seg hvis disse hendelsene ikke hadde funnet sted
-Drøfte hvordan opplysningstiden ideer påvirket og ble påvirket av samfunnsomveltninger på 1700- og 1800-tallet
Bjørnar, Peder, Håkon, Simen og Andreas
torsdag 19. mai 2011
onsdag 30. mars 2011
Problemstilling til andre verdenskrig
Min problemstilling er: "Hvordan Nanjing-massakren påvirket forholdet mellom Kina og Japan".
søndag 20. mars 2011
Oppgaver til tre tekster i Panorama
Oppgaver til “Vi vil ikke gi kaffekjelen vinger” av Dag Solstad, Panorama s. 330
1. “Endelig har vi forandret oss”. Vi er menneskeheten, vår generasjon, vårt samfunn.
Forandringen, som teksten snakker om, er det som er typisk for Profil-stilen, at prosaen skal være presis, enkel og realistisk. Man skal skrive presist og ikke gi dagligdagse ting symbolsk betydning. Ting skal være som de er.
2. Når forfatteren skriver at barnet ville “kanskje ropt: Se, der er en kaffekjele”, så mener han at barnet kanskje ville sett på kaffekjelen som noe overaskende, noe nytt. Den er så enkel og vanlig, ingen overnaturlige evner som alt hadde hatt tidligere. Det var bare en helt vanlig kaffekjele, noe som nesten er for enkelt til å være sant. Barn har mye fantasi, men kaffekjelen er kun en kaffekjele.
3. Jeg syntes teksten minner mest om en sakprosa, der “vi” forandrer oss og synet vårt etter hvert som vi blir eldre. Han skriver en liten fortelling som skal belyse temaet i en sakprosa.
Oppgaver til “Kjærlighet” av Hanne Ørstadvik, Panorama s. 160
1. Ventingen og lengselen til Jon beskrives med at han stirrer ut av vinduet. Han er trøtt, og prøver å holde seg våken. Han prøver å huske lyden av bilen som kjører inn oppkjørselen, men klarer det ikke. Han funderer på hva som finnes der ute.
a) Blunke, holde øynene åpne, vente, stirre, tenke
b) Jon er veldig trøtt. Han tvinger seg selv til å holde øynene åpne, og lar være å blunke. Mens han venter på at moren skal komme hjem, stirrer han ut av vinduet og tenker på alt som finnes der ute.
2. Forholdet mellom Jon og Vibeke er distanserende. De utveksler ikke et eneste ord gjennom hele teksten. Allikevel er Jon glad i Vibeke. Han gleder seg til hun kommer hjem fra jobb, og ser til henne når hun sover. Vibeke er den som gjøre forholdet de to i mellom distanserende. Hun tenker kun på seg selv og jobben, og ikke på Jon.
“Jon står i døråpninga inn til stua og ser på henne. Han prøver ikke å blunke. Han vil spørre henne om noe til bursdagen, i morgen blir han ni år. Nå tenker han at det kan vente, hun sover. Ei bok i fanget. Han er vant til å se henne sånn.”
a) Jon tenker at mora er svært opptatt med jobben og rollen som alenemor. Han har på en måte forståelse for hennes distansering, men vil allikevel ha oppmerksomhet og kjærlighet.
b) Vibeke er kun opptatt av jobb og eget liv. Hun har ikke engang nevnt bursdagen til sønnen som er i morgen, og ikke utvekslet et eneste ord med han i løpet av kvelden.
3. Ordet “stryke” brukes en gang i midten og en gang mot slutten av teksten. “[…] samler alt håret fram over den ene skulderen og stryker det, fornøyd med at det endelig har blitt langt.” Hun er fornøyd med seg selv.
“Stryk meg over håret, Jon.” Hun ønsker at sønnen skal stryke håret hennes, men har ignorerer det og går sin vei.
Oppgaver til “Fatso” av Lars Ramslie, Panorama s. 381
1. Problemet til hovedpersonen er at han har lav selvtillit. Han tror at han feit, stygg og ekkel, og at ingen bryr om han. De som legger merke til han stirrer med stygge blikk og snur seg vekk. Han tror alt ved seg selv er negativt.
2. Forfatteren er ikke til å stole på. Framstillingen av hovedpersonen er subjektiv, og alle beskrivelsene av Rino er kun hva han tror andre folk mener om han.
3. Språket er nokså vulgært, ekstremt negativt ladd og skildrende.
4. Det er han selv som mener at han er “feit og kjedelig”. Han mener dette om seg selv, og tror at alle andre mener det også.
5. Jeg venter at romanen skal handle om noe positivt, som at han møter noen som ser at han faktisk er et menneske og en ålreit fyr. Han innser at ikke alle har de samme tankene om han som han selv.
6. Boken har fått mye omtale og er særlig populær blant gutter fordi den inneholder porno, sier ting rett ut, i tillegg til at den inneholder humor – alt det gutter liker best. Den er i tillegg original og morsom å lese.
1. “Endelig har vi forandret oss”. Vi er menneskeheten, vår generasjon, vårt samfunn.
Forandringen, som teksten snakker om, er det som er typisk for Profil-stilen, at prosaen skal være presis, enkel og realistisk. Man skal skrive presist og ikke gi dagligdagse ting symbolsk betydning. Ting skal være som de er.
2. Når forfatteren skriver at barnet ville “kanskje ropt: Se, der er en kaffekjele”, så mener han at barnet kanskje ville sett på kaffekjelen som noe overaskende, noe nytt. Den er så enkel og vanlig, ingen overnaturlige evner som alt hadde hatt tidligere. Det var bare en helt vanlig kaffekjele, noe som nesten er for enkelt til å være sant. Barn har mye fantasi, men kaffekjelen er kun en kaffekjele.
3. Jeg syntes teksten minner mest om en sakprosa, der “vi” forandrer oss og synet vårt etter hvert som vi blir eldre. Han skriver en liten fortelling som skal belyse temaet i en sakprosa.
Oppgaver til “Kjærlighet” av Hanne Ørstadvik, Panorama s. 160
1. Ventingen og lengselen til Jon beskrives med at han stirrer ut av vinduet. Han er trøtt, og prøver å holde seg våken. Han prøver å huske lyden av bilen som kjører inn oppkjørselen, men klarer det ikke. Han funderer på hva som finnes der ute.
a) Blunke, holde øynene åpne, vente, stirre, tenke
b) Jon er veldig trøtt. Han tvinger seg selv til å holde øynene åpne, og lar være å blunke. Mens han venter på at moren skal komme hjem, stirrer han ut av vinduet og tenker på alt som finnes der ute.
2. Forholdet mellom Jon og Vibeke er distanserende. De utveksler ikke et eneste ord gjennom hele teksten. Allikevel er Jon glad i Vibeke. Han gleder seg til hun kommer hjem fra jobb, og ser til henne når hun sover. Vibeke er den som gjøre forholdet de to i mellom distanserende. Hun tenker kun på seg selv og jobben, og ikke på Jon.
“Jon står i døråpninga inn til stua og ser på henne. Han prøver ikke å blunke. Han vil spørre henne om noe til bursdagen, i morgen blir han ni år. Nå tenker han at det kan vente, hun sover. Ei bok i fanget. Han er vant til å se henne sånn.”
a) Jon tenker at mora er svært opptatt med jobben og rollen som alenemor. Han har på en måte forståelse for hennes distansering, men vil allikevel ha oppmerksomhet og kjærlighet.
b) Vibeke er kun opptatt av jobb og eget liv. Hun har ikke engang nevnt bursdagen til sønnen som er i morgen, og ikke utvekslet et eneste ord med han i løpet av kvelden.
3. Ordet “stryke” brukes en gang i midten og en gang mot slutten av teksten. “[…] samler alt håret fram over den ene skulderen og stryker det, fornøyd med at det endelig har blitt langt.” Hun er fornøyd med seg selv.
“Stryk meg over håret, Jon.” Hun ønsker at sønnen skal stryke håret hennes, men har ignorerer det og går sin vei.
Oppgaver til “Fatso” av Lars Ramslie, Panorama s. 381
1. Problemet til hovedpersonen er at han har lav selvtillit. Han tror at han feit, stygg og ekkel, og at ingen bryr om han. De som legger merke til han stirrer med stygge blikk og snur seg vekk. Han tror alt ved seg selv er negativt.
2. Forfatteren er ikke til å stole på. Framstillingen av hovedpersonen er subjektiv, og alle beskrivelsene av Rino er kun hva han tror andre folk mener om han.
3. Språket er nokså vulgært, ekstremt negativt ladd og skildrende.
4. Det er han selv som mener at han er “feit og kjedelig”. Han mener dette om seg selv, og tror at alle andre mener det også.
5. Jeg venter at romanen skal handle om noe positivt, som at han møter noen som ser at han faktisk er et menneske og en ålreit fyr. Han innser at ikke alle har de samme tankene om han som han selv.
6. Boken har fått mye omtale og er særlig populær blant gutter fordi den inneholder porno, sier ting rett ut, i tillegg til at den inneholder humor – alt det gutter liker best. Den er i tillegg original og morsom å lese.
mandag 14. mars 2011
Tøm teksten – s. 165
1. Norsk språkhistorie de siste 20 årene preges av:
-Samnorskpolitikken erklært død
-Mot strammere skriftspråksnormer
-Et nytt flerspråklig samfunn
-Tradisjonell og ny personnavnskikk
-Dialekt på alle samfunnsarenaer
-Nye importord og fremmedspråklig påvirkning
2. Det sies at samnorskpolitikken døde i 2002 fordi Stortinget vedtok å oppheve paragrafen om Norsk språkråds arbeid for et felles skriftspråk.
3. I 2005 ble skillet mellom hovedformer og sideformer tatt bort i bokmål. Det finnes derfor nå bare hovedformer.
I nynorsk er det fremdeles skille mellom hovedformer og sideformer. Det finnes én læreboknormal som inneholder former som kan brukes i lærebøker – hovedformen, og én normal som kan brukes i de fleste andre tilfeller, som består av hovedformer og sideformer.
4. Språkrådet vil ha en mer enhetlig nynorsk skriftform fordi det som er nå er for komplisert og vanskelig. De mange valgfrie formene gjør språket unødvendig komplisert, og derfor blir nynorsk oppfattet som vanskelig.
5. Fem trekk ved den nye flerspråklige situasjonen i Norge:
-Musikkuttrykk fra Italia, som legato og prima vista
-Kulinariske uttrykk fra Frankrike, som entrecôte, crème brûlée
-Matuttrykk, som tandoori, chop soey og kebab
-Tradisjonelle ord fra Arabia, som algebra, alkohol og almanakk.
-Kebabnorsk, som kæbe, sjofe, wolla og jalla
6. Importord oppstår når språk møtes. Mange nedertyske ord kom inn i norsk i middelalderen og mellomnorsk tid, i tillegg til arabiske og engelske ord. Det er særlig innenfor matretter, innvandrerord, kulinariske uttrykk, musikkuttrykk, realfagsord.
7. I 2006 var de mest populære guttenavnene Jonas, Mathias, Alexander, Andreas, Elias, Kristian og Sebastian. Blant jenter var det Thea, Emma, Sara, Julie, Ida, Hanna og Nora. Kristian er latinsk-kristent, Julie er latinsk, Ida og Emma er tyske, Andreas er gresk-kristent, Alexander, Sebastian og Thea er greske, Jonas, Mathias, Elias, Sara og Hanna er hebraisk-kristent.
8. Viktige trekk ved SMS-språket er den muntlige karakteren, mange forkortelser og “slang”.
9. Ti sentrale importord som har kommet inn i norsk de siste 20 årene: Computer, chips, keyboard, harddisk, internett, display, software, printer, modem layout, choke, weekend, bowling.
-Samnorskpolitikken erklært død
-Mot strammere skriftspråksnormer
-Et nytt flerspråklig samfunn
-Tradisjonell og ny personnavnskikk
-Dialekt på alle samfunnsarenaer
-Nye importord og fremmedspråklig påvirkning
2. Det sies at samnorskpolitikken døde i 2002 fordi Stortinget vedtok å oppheve paragrafen om Norsk språkråds arbeid for et felles skriftspråk.
3. I 2005 ble skillet mellom hovedformer og sideformer tatt bort i bokmål. Det finnes derfor nå bare hovedformer.
I nynorsk er det fremdeles skille mellom hovedformer og sideformer. Det finnes én læreboknormal som inneholder former som kan brukes i lærebøker – hovedformen, og én normal som kan brukes i de fleste andre tilfeller, som består av hovedformer og sideformer.
4. Språkrådet vil ha en mer enhetlig nynorsk skriftform fordi det som er nå er for komplisert og vanskelig. De mange valgfrie formene gjør språket unødvendig komplisert, og derfor blir nynorsk oppfattet som vanskelig.
5. Fem trekk ved den nye flerspråklige situasjonen i Norge:
-Musikkuttrykk fra Italia, som legato og prima vista
-Kulinariske uttrykk fra Frankrike, som entrecôte, crème brûlée
-Matuttrykk, som tandoori, chop soey og kebab
-Tradisjonelle ord fra Arabia, som algebra, alkohol og almanakk.
-Kebabnorsk, som kæbe, sjofe, wolla og jalla
6. Importord oppstår når språk møtes. Mange nedertyske ord kom inn i norsk i middelalderen og mellomnorsk tid, i tillegg til arabiske og engelske ord. Det er særlig innenfor matretter, innvandrerord, kulinariske uttrykk, musikkuttrykk, realfagsord.
7. I 2006 var de mest populære guttenavnene Jonas, Mathias, Alexander, Andreas, Elias, Kristian og Sebastian. Blant jenter var det Thea, Emma, Sara, Julie, Ida, Hanna og Nora. Kristian er latinsk-kristent, Julie er latinsk, Ida og Emma er tyske, Andreas er gresk-kristent, Alexander, Sebastian og Thea er greske, Jonas, Mathias, Elias, Sara og Hanna er hebraisk-kristent.
8. Viktige trekk ved SMS-språket er den muntlige karakteren, mange forkortelser og “slang”.
9. Ti sentrale importord som har kommet inn i norsk de siste 20 årene: Computer, chips, keyboard, harddisk, internett, display, software, printer, modem layout, choke, weekend, bowling.
mandag 7. februar 2011
Tøm teksten + Ditt og datt, s. 104
17. Norske lyrikere som var tradisjonalister og modernister er Halldis Moren Vesaas, Aslaug Vaa og Gunnar Reiss-Andersen. Utenlandske lyrikere som skrev både tradisjonalistisk og modernistisk er Claes Gill, Ezra Pound og Thomas Sterns Eliot.
18. Sentrallyrikk er sentrale motiver og temaer som går igjen i lyrikken til alle tider. Eksempler er liv, fødsel, kjærlighet, lengsel, sorg og død. Et sentrallyrisk dikt er Selma, av Herman Wildenvey. Kjærlighet står i fokus i diktet. To norske sentrallyrikere er Olaf Bull og Herman Wildenvey
Ditt og datt, s. 105
Ditt og datt, s. 105
1. Dette bildet av Salvador Dalí er et klassisk eksempel på surrealistisk kunst. Bildet fremstiller det ubevisste, og er en underliggjøring av virkeligheten og fremmedgjørelse.
2. Skrik er helt klart Edvard Munchs mest kjente maleri. Bildet uttrykker kunstnerens indre følelser, gjennom en subjektiv og til dels forvridd fremstilling av den ytre verden.
3. Akseplukkerne av Jean Francois Millet er et typisk maleri fra realismen. Maleriet gjengir kunstretningen perfekt, siden det gjengir motivet så ekte og realistisk som mulig.
4. Pablo Picasso malte i 1907 maleriet Pikene i Avignon. Maleriet sies å innlede kubismen, en kunstretning som oppstod omkring 1907. Bildet er et godt eksempel på kubismen, siden de geometriske formene og detaljene er gjort til figurer som terninger, kuler, kjegler, sylindere, osv.
18. Sentrallyrikk er sentrale motiver og temaer som går igjen i lyrikken til alle tider. Eksempler er liv, fødsel, kjærlighet, lengsel, sorg og død. Et sentrallyrisk dikt er Selma, av Herman Wildenvey. Kjærlighet står i fokus i diktet. To norske sentrallyrikere er Olaf Bull og Herman Wildenvey
Ditt og datt, s. 105
Ditt og datt, s. 105
1. Dette bildet av Salvador Dalí er et klassisk eksempel på surrealistisk kunst. Bildet fremstiller det ubevisste, og er en underliggjøring av virkeligheten og fremmedgjørelse.
2. Skrik er helt klart Edvard Munchs mest kjente maleri. Bildet uttrykker kunstnerens indre følelser, gjennom en subjektiv og til dels forvridd fremstilling av den ytre verden.
3. Akseplukkerne av Jean Francois Millet er et typisk maleri fra realismen. Maleriet gjengir kunstretningen perfekt, siden det gjengir motivet så ekte og realistisk som mulig.
4. Pablo Picasso malte i 1907 maleriet Pikene i Avignon. Maleriet sies å innlede kubismen, en kunstretning som oppstod omkring 1907. Bildet er et godt eksempel på kubismen, siden de geometriske formene og detaljene er gjort til figurer som terninger, kuler, kjegler, sylindere, osv.
mandag 31. januar 2011
Tøm teksten s. 104, 10-16
10. Freuds teorier fikk stor betydning for forfatternes framstilling av litterære personer. Personene ble gitt en rasjonell og kontrollerbar side og en irrasjonell og ukontrollerbar side som styres av underbevisstheten. Det ble også større fokus på barnet, siden det er barndommen som former personligheten.
11. Det som skiller 30-tallsromanen fra romaner tidligere på 1900-tallet er blant annet forfatternes fokus på enkeltindividet og det som kalles psykologiske romaner. Personene er ofte alene og ensomme, og svært ofte i en eller annen form for krise. Mange var inspirert av Freud, og skrev om barndom. Spørsmål og problemer om forhold og seksualitet ble mye brukt. Andre viktige temaer er angst, lyster, overlegenhet, oppvekst og fordømmelse.
12. En forfatter som skrev romaner på 30-tallet er Sigurd Hoel. Han fikk sitt gjennombrudd med romanen Syndere i sommersol. Her følger vi fire unge part som reiser på hyttetur, og som støter på spørsmål om forhold og seksualitet. En mengde indre sperrer kolliderer med lystene og skaper problemer. En annen typisk 30-tallsroman av Hoel er En dag i oktober. Den gir innsyn i menneskeliv, som på hver sin måte er misdannet av angsten for fordømmelse. Samtidig trykker menneskene hverandre ned.
13. “Stream of consciousness” er innenfor psykologien den konstante strømmen av vekslende tanker og følelser som et menneske har i bevisst tilstand. “Stream of consciousness”-teknikken, også kalt bevissthetsstrømteknikken, er da en teknikk som brukes for å kunne gjengi hvordan inntrykk, assosiasjoner og ideer strømmer gjennom bevisstheten.
Mest berømt for denne teknikken er engelske Virginia Woolf (1882-1941). Hun er kjent både som forfatter, essayist og feminist.
14. Virginia Woolf var en engelsk forfatter, essayist og feminist. Født i 1882, død i 1941. Hennes mest kjente romaner er Mrs. Dalloway (1925) og To the Lighthouse (1927). Hun har også skrevet et essay, A Room of One’s Own (1929), som er et av 1900-tallets viktigste feministiske bidrag.
15
a) Det jeg legger i ordet kafkask, er noe merkelig, surrealistisk og ubegripelig.
b) Kafkas tekster uttrykker angst og fremmedfølelse. Verdens synes å være en underlig
labyrint der menneskene føler seg som små brikker i et spill de ikke kjenner
reglene for. Likevel dømmes de etter disse reglene. Personer som søker etter svar vil hele tiden møte hindringer. De blir også herset med og holdt for narr. Kafka beskriver en egen verden i romanene sine. Han kombinerer den konkrete og realistiske stilen med en følelse av uvirkelighet.
16.
a) Ernest Hemingway var en tidligere krigskorrespondent, jeger og forfatter. Erfaringene herfra har dannet grunnlag for tekstene hans. Stilen hans er knapp og realistisk. Setningsbygningen er enkel, ofte veldig ensformig. Framstillingen er scenisk med mye dialoger. Han bruker lite forklaringer, men mange ytre detaljer og sanseinntrykk. Han skriver mye mellom linjene og har med mye spenning. Han lever under slagordet “show, don’t tell”. Hans mest kjente romaner er Og solen går sin gang, som handler om unge amerikanere som fikk livet sitt endret av tjenesten under første verdenskrig, Farvel til våpnene, og Den gamle mannen og havet, som gav han nobelprisen i litteratur i 1954.
Karen Blixens fortellinger er fantasifulle, med labyrintliknende historier inni historier og med forvekslinger og mysterier. Hun slo gjennom med Syv fantastiske fortellinger. Gjennomgående temaer er identitet, og det å skape historier. Personene hennes blir ofte definert av andre, og det hindrer dem i å finne ut hvem de er. De prøver å gjøre opprør, men forstår først mot slutten poengene med alt, når de ser tilbake på livene sine. I dag er hun mest kjent for boka Min afrikanske farm, som også er filmatisert. Den handler om hennes år som teplantasjeeier i Kenya i mellomkrigstiden.
b) “Top of the iceberg-teknikken” går ut på å forklare lite, men vise mye. Lite forklaringer, men mange ytre detaljer og sanseinntrykk gjør at det meste ligger skjult mellom linjene.
En tekst der “isfjell-teknikken” blir brukt flittig, er Karen av Aleksander Kielland. Her skriver han blant annet at Karens kjole er blitt for trang. Uten å skrive det direkte, får han frem at Karen er gravid. Man får vite at Karen overhører en samtale mellom to gjester på kroa, og at hun løper ned til vannet. Ut i fra det vi har lest og det vi vet om Karen, skjønner vi at mannen Karen venter barn med er gift og har barn med en annen kvinne, og at Karen derfor tar sitt eget liv ved å drukne i sjøen.
11. Det som skiller 30-tallsromanen fra romaner tidligere på 1900-tallet er blant annet forfatternes fokus på enkeltindividet og det som kalles psykologiske romaner. Personene er ofte alene og ensomme, og svært ofte i en eller annen form for krise. Mange var inspirert av Freud, og skrev om barndom. Spørsmål og problemer om forhold og seksualitet ble mye brukt. Andre viktige temaer er angst, lyster, overlegenhet, oppvekst og fordømmelse.
12. En forfatter som skrev romaner på 30-tallet er Sigurd Hoel. Han fikk sitt gjennombrudd med romanen Syndere i sommersol. Her følger vi fire unge part som reiser på hyttetur, og som støter på spørsmål om forhold og seksualitet. En mengde indre sperrer kolliderer med lystene og skaper problemer. En annen typisk 30-tallsroman av Hoel er En dag i oktober. Den gir innsyn i menneskeliv, som på hver sin måte er misdannet av angsten for fordømmelse. Samtidig trykker menneskene hverandre ned.
13. “Stream of consciousness” er innenfor psykologien den konstante strømmen av vekslende tanker og følelser som et menneske har i bevisst tilstand. “Stream of consciousness”-teknikken, også kalt bevissthetsstrømteknikken, er da en teknikk som brukes for å kunne gjengi hvordan inntrykk, assosiasjoner og ideer strømmer gjennom bevisstheten.
Mest berømt for denne teknikken er engelske Virginia Woolf (1882-1941). Hun er kjent både som forfatter, essayist og feminist.
14. Virginia Woolf var en engelsk forfatter, essayist og feminist. Født i 1882, død i 1941. Hennes mest kjente romaner er Mrs. Dalloway (1925) og To the Lighthouse (1927). Hun har også skrevet et essay, A Room of One’s Own (1929), som er et av 1900-tallets viktigste feministiske bidrag.
15
a) Det jeg legger i ordet kafkask, er noe merkelig, surrealistisk og ubegripelig.
b) Kafkas tekster uttrykker angst og fremmedfølelse. Verdens synes å være en underlig
labyrint der menneskene føler seg som små brikker i et spill de ikke kjenner
reglene for. Likevel dømmes de etter disse reglene. Personer som søker etter svar vil hele tiden møte hindringer. De blir også herset med og holdt for narr. Kafka beskriver en egen verden i romanene sine. Han kombinerer den konkrete og realistiske stilen med en følelse av uvirkelighet.
16.
a) Ernest Hemingway var en tidligere krigskorrespondent, jeger og forfatter. Erfaringene herfra har dannet grunnlag for tekstene hans. Stilen hans er knapp og realistisk. Setningsbygningen er enkel, ofte veldig ensformig. Framstillingen er scenisk med mye dialoger. Han bruker lite forklaringer, men mange ytre detaljer og sanseinntrykk. Han skriver mye mellom linjene og har med mye spenning. Han lever under slagordet “show, don’t tell”. Hans mest kjente romaner er Og solen går sin gang, som handler om unge amerikanere som fikk livet sitt endret av tjenesten under første verdenskrig, Farvel til våpnene, og Den gamle mannen og havet, som gav han nobelprisen i litteratur i 1954.
Karen Blixens fortellinger er fantasifulle, med labyrintliknende historier inni historier og med forvekslinger og mysterier. Hun slo gjennom med Syv fantastiske fortellinger. Gjennomgående temaer er identitet, og det å skape historier. Personene hennes blir ofte definert av andre, og det hindrer dem i å finne ut hvem de er. De prøver å gjøre opprør, men forstår først mot slutten poengene med alt, når de ser tilbake på livene sine. I dag er hun mest kjent for boka Min afrikanske farm, som også er filmatisert. Den handler om hennes år som teplantasjeeier i Kenya i mellomkrigstiden.
b) “Top of the iceberg-teknikken” går ut på å forklare lite, men vise mye. Lite forklaringer, men mange ytre detaljer og sanseinntrykk gjør at det meste ligger skjult mellom linjene.
En tekst der “isfjell-teknikken” blir brukt flittig, er Karen av Aleksander Kielland. Her skriver han blant annet at Karens kjole er blitt for trang. Uten å skrive det direkte, får han frem at Karen er gravid. Man får vite at Karen overhører en samtale mellom to gjester på kroa, og at hun løper ned til vannet. Ut i fra det vi har lest og det vi vet om Karen, skjønner vi at mannen Karen venter barn med er gift og har barn med en annen kvinne, og at Karen derfor tar sitt eget liv ved å drukne i sjøen.
mandag 6. desember 2010
Tøm teksten s. 80 – språklige forhold 1830-1900
1. 1830-årene blir kalt språkprogrammenes, ideenes og ideologienes tid fordi nordmennene dette tiåret diskuterte grunnlaget for et norsk skriftspråk.
1840-årene blir kalt dokumentasjonenes tid fordi det i disse årene ble samlet inn omfattende prøver av det norske språket. Dette for å ha et best mulig språkgrunnlag å bygge skriftspråket på.
Perioden fra 1850 blir kalt iverksettingens tid nettopp fordi ideen om et eget norsk skriftspråk ble satt ut i livet.
2. Det skjedde mye nasjonsbyggende arbeid på 1800-tallet fordi etter 1814 hadde nordmennene behov for å markere friheten sin. Nasjonsbyggende arbeid: Alle aktiviteter som har som mål å skape en sterk og felles nasjonal bevissthet hos innbyggerne i et land.
3. Nordmennene hadde et sterkt behov for å markere friheten på flere områder. Mange mente at språket var viktig for den nasjonale identiteten. Å ha et eget språk er et av de viktigste kjennetegnene på at man er en selvstendig nasjon. Man ville skape en sterk og felles nasjonal bevissthet hos innbyggerne i landet. I tillegg la romantikken sterk vekt på en nær sammenheng mellom folk og språk.
4. Aasen var opptatt av å peke på sammenhenger mellom de norske dialektene og det norrøne språket fordi han ville tilpasse det den norske bokformen. Mange av dialektene var for likt det danske språket, og han ville utvikle et særegent grammatisk språk. Som puristen han var, ønsket han minst mulig fremmedord i språket. Særlig var han i mot tyske ord som fantes i det danske skriftspråket, samt danske ord som endte på –else.
5. Vi kan si at både Aasens og Knudsens motiver for arbeidet med et norsk skriftspråk var nasjonalt, demokratisk, sosialt og folkeopplysende fordi det bak innsatsen lå nasjonale motiver, demokratiske idealer og sosiale interesser. Begge var også preget av folkeopplysningstanken fra opplysningstiden.
6. Bakgrunnen for Aasens innsamlingsferder var at hvis han skulle lage et konkret forslag til en egen norsk skriftnorm, måtte han først få oversikt over grammatikken og ordforrådet i de norske dialektene. En visste lite om de norske dialektene på denne tiden, så han dro derfor ut på lengre innsamlingsferder for å skaffe seg den nødvendige informasjonen.
7. Det var viktig fro Aasen å få en norsk grammatikk og en norsk ordbok fordi flere av stedene han besøkte, var alt for sterkt preget av den danske språket. Mange nordmenn, spesielt den dannede delen, prøvde å etterlikne det danske språket ved å bruke et talemål som liknet det danske skriftspråket. Aasen mente dette ikke var et ekte norsk talemål.
8. Boka “Prøver af Landsmaalet i Norge” inneholdt forslag til hvordan et norsk skriftspråk burde se ut. Dette var det første verket som kom med et konkret forslag om et selvstendig norsk språk. Den kom ut i 1853
9. Knudsens arbeid kalles fornorskningslinjen fordi han ikke ville bygge videre på norske dialekter, men på det danske talespråket, og fornorske dette. Han ville at norske ord og uttrykk skulle tas inn i det danske språket og få en norsk skrivemåte. Dette ved å bytte ut de bløte konsonantene b, d og g med p, t og k.
10. Knudsen legger “den dannede dagligtalen” til grunn for arbeidet med å få fram et norsk skriftspråk fordi dette var talemålet til den dannede overklassen i landet, et talemål som for han representerte “den landsgyldige norske uttale”.
11. Vi kaller både Aasen og Knudsen for purister fordi de begge var opptatt av et rent norsk språk, helt fritt for utenlandske låneord og andre fremmedord.
12. Stockholm-møtet i 1869 var et møte som skulle der de skandinaviske landene diskuterte ortografiske forhold. På møtet kom de fram til en rekke forslag om felles skandinavisk ortografi, blant annet at å skulle avløse aa, og at doble vokaler skulle sløyfes i ord som Huus for Hus.
13. Det som gjorde at Knudsens ideer etter hvert ble interessante , var fordi landsmålet på 1870-tallet og utover hadde meget stor fremgang. Ved å støtte Knudsens arbeid, fjernet man argumentene for målbevegelsen.
14. Jamstillingsvedtaket var et vedtak fra 1885 som likestilte nynorsk og bokmål som offisielle skriftspråk.
15. De fem fasene i utviklingen av et skriftspråk:
1. Valg av normgrunnlag: Må avgjøre hvilket språklig grunnlag skriftspråket skal
bygge på.
2. Fastsetting av språkregler: Fastsette regler for hvordan skriftspråket skal se
ut, rettskriving, grammatikk, bøyningsverk, osv.
3. Offentlig godkjenning av de språklige reglene: Folkevalgt organ i Stortinget
vedtar et sett språkregler som skal gjelde.
4. Gjennomføring av vedtak: Rettskrivingsvedtakene blir gjort kjent, akseptert og
tatt i bruk.
5. Utvikling av skriftspråket som bruksspråk: Skriftspråket må best mulig
tilfredsstille de kravene som blir stilt til det som bruksspråk.
1840-årene blir kalt dokumentasjonenes tid fordi det i disse årene ble samlet inn omfattende prøver av det norske språket. Dette for å ha et best mulig språkgrunnlag å bygge skriftspråket på.
Perioden fra 1850 blir kalt iverksettingens tid nettopp fordi ideen om et eget norsk skriftspråk ble satt ut i livet.
2. Det skjedde mye nasjonsbyggende arbeid på 1800-tallet fordi etter 1814 hadde nordmennene behov for å markere friheten sin. Nasjonsbyggende arbeid: Alle aktiviteter som har som mål å skape en sterk og felles nasjonal bevissthet hos innbyggerne i et land.
3. Nordmennene hadde et sterkt behov for å markere friheten på flere områder. Mange mente at språket var viktig for den nasjonale identiteten. Å ha et eget språk er et av de viktigste kjennetegnene på at man er en selvstendig nasjon. Man ville skape en sterk og felles nasjonal bevissthet hos innbyggerne i landet. I tillegg la romantikken sterk vekt på en nær sammenheng mellom folk og språk.
4. Aasen var opptatt av å peke på sammenhenger mellom de norske dialektene og det norrøne språket fordi han ville tilpasse det den norske bokformen. Mange av dialektene var for likt det danske språket, og han ville utvikle et særegent grammatisk språk. Som puristen han var, ønsket han minst mulig fremmedord i språket. Særlig var han i mot tyske ord som fantes i det danske skriftspråket, samt danske ord som endte på –else.
5. Vi kan si at både Aasens og Knudsens motiver for arbeidet med et norsk skriftspråk var nasjonalt, demokratisk, sosialt og folkeopplysende fordi det bak innsatsen lå nasjonale motiver, demokratiske idealer og sosiale interesser. Begge var også preget av folkeopplysningstanken fra opplysningstiden.
6. Bakgrunnen for Aasens innsamlingsferder var at hvis han skulle lage et konkret forslag til en egen norsk skriftnorm, måtte han først få oversikt over grammatikken og ordforrådet i de norske dialektene. En visste lite om de norske dialektene på denne tiden, så han dro derfor ut på lengre innsamlingsferder for å skaffe seg den nødvendige informasjonen.
7. Det var viktig fro Aasen å få en norsk grammatikk og en norsk ordbok fordi flere av stedene han besøkte, var alt for sterkt preget av den danske språket. Mange nordmenn, spesielt den dannede delen, prøvde å etterlikne det danske språket ved å bruke et talemål som liknet det danske skriftspråket. Aasen mente dette ikke var et ekte norsk talemål.
8. Boka “Prøver af Landsmaalet i Norge” inneholdt forslag til hvordan et norsk skriftspråk burde se ut. Dette var det første verket som kom med et konkret forslag om et selvstendig norsk språk. Den kom ut i 1853
9. Knudsens arbeid kalles fornorskningslinjen fordi han ikke ville bygge videre på norske dialekter, men på det danske talespråket, og fornorske dette. Han ville at norske ord og uttrykk skulle tas inn i det danske språket og få en norsk skrivemåte. Dette ved å bytte ut de bløte konsonantene b, d og g med p, t og k.
10. Knudsen legger “den dannede dagligtalen” til grunn for arbeidet med å få fram et norsk skriftspråk fordi dette var talemålet til den dannede overklassen i landet, et talemål som for han representerte “den landsgyldige norske uttale”.
11. Vi kaller både Aasen og Knudsen for purister fordi de begge var opptatt av et rent norsk språk, helt fritt for utenlandske låneord og andre fremmedord.
12. Stockholm-møtet i 1869 var et møte som skulle der de skandinaviske landene diskuterte ortografiske forhold. På møtet kom de fram til en rekke forslag om felles skandinavisk ortografi, blant annet at å skulle avløse aa, og at doble vokaler skulle sløyfes i ord som Huus for Hus.
13. Det som gjorde at Knudsens ideer etter hvert ble interessante , var fordi landsmålet på 1870-tallet og utover hadde meget stor fremgang. Ved å støtte Knudsens arbeid, fjernet man argumentene for målbevegelsen.
14. Jamstillingsvedtaket var et vedtak fra 1885 som likestilte nynorsk og bokmål som offisielle skriftspråk.
15. De fem fasene i utviklingen av et skriftspråk:
1. Valg av normgrunnlag: Må avgjøre hvilket språklig grunnlag skriftspråket skal
bygge på.
2. Fastsetting av språkregler: Fastsette regler for hvordan skriftspråket skal se
ut, rettskriving, grammatikk, bøyningsverk, osv.
3. Offentlig godkjenning av de språklige reglene: Folkevalgt organ i Stortinget
vedtar et sett språkregler som skal gjelde.
4. Gjennomføring av vedtak: Rettskrivingsvedtakene blir gjort kjent, akseptert og
tatt i bruk.
5. Utvikling av skriftspråket som bruksspråk: Skriftspråket må best mulig
tilfredsstille de kravene som blir stilt til det som bruksspråk.
Abonner på:
Innlegg (Atom)