Tøm teksten – s. 165

1. Norsk språkhistorie de siste 20 årene preges av:
-Samnorskpolitikken erklært død
-Mot strammere skriftspråksnormer
-Et nytt flerspråklig samfunn
-Tradisjonell og ny personnavnskikk
-Dialekt på alle samfunnsarenaer
-Nye importord og fremmedspråklig påvirkning

2. Det sies at samnorskpolitikken døde i 2002 fordi Stortinget vedtok å oppheve paragrafen om Norsk språkråds arbeid for et felles skriftspråk.

3. I 2005 ble skillet mellom hovedformer og sideformer tatt bort i bokmål. Det finnes derfor nå bare hovedformer.
I nynorsk er det fremdeles skille mellom hovedformer og sideformer. Det finnes én læreboknormal som inneholder former som kan brukes i lærebøker – hovedformen, og én normal som kan brukes i de fleste andre tilfeller, som består av hovedformer og sideformer.

4. Språkrådet vil ha en mer enhetlig nynorsk skriftform fordi det som er nå er for komplisert og vanskelig. De mange valgfrie formene gjør språket unødvendig komplisert, og derfor blir nynorsk oppfattet som vanskelig.

5. Fem trekk ved den nye flerspråklige situasjonen i Norge:
-Musikkuttrykk fra Italia, som legato og prima vista
-Kulinariske uttrykk fra Frankrike, som entrecôte, crème brûlée
-Matuttrykk, som tandoori, chop soey og kebab
-Tradisjonelle ord fra Arabia, som algebra, alkohol og almanakk.
-Kebabnorsk, som kæbe, sjofe, wolla og jalla

6. Importord oppstår når språk møtes. Mange nedertyske ord kom inn i norsk i middelalderen og mellomnorsk tid, i tillegg til arabiske og engelske ord. Det er særlig innenfor matretter, innvandrerord, kulinariske uttrykk, musikkuttrykk, realfagsord.

7. I 2006 var de mest populære guttenavnene Jonas, Mathias, Alexander, Andreas, Elias, Kristian og Sebastian. Blant jenter var det Thea, Emma, Sara, Julie, Ida, Hanna og Nora. Kristian er latinsk-kristent, Julie er latinsk, Ida og Emma er tyske, Andreas er gresk-kristent, Alexander, Sebastian og Thea er greske, Jonas, Mathias, Elias, Sara og Hanna er hebraisk-kristent.

8. Viktige trekk ved SMS-språket er den muntlige karakteren, mange forkortelser og “slang”.

9. Ti sentrale importord som har kommet inn i norsk de siste 20 årene: Computer, chips, keyboard, harddisk, internett, display, software, printer, modem layout, choke, weekend, bowling.