onsdag 30. mars 2011
Problemstilling til andre verdenskrig
Min problemstilling er: "Hvordan Nanjing-massakren påvirket forholdet mellom Kina og Japan".
søndag 20. mars 2011
Oppgaver til tre tekster i Panorama
Oppgaver til “Vi vil ikke gi kaffekjelen vinger” av Dag Solstad, Panorama s. 330
1. “Endelig har vi forandret oss”. Vi er menneskeheten, vår generasjon, vårt samfunn.
Forandringen, som teksten snakker om, er det som er typisk for Profil-stilen, at prosaen skal være presis, enkel og realistisk. Man skal skrive presist og ikke gi dagligdagse ting symbolsk betydning. Ting skal være som de er.
2. Når forfatteren skriver at barnet ville “kanskje ropt: Se, der er en kaffekjele”, så mener han at barnet kanskje ville sett på kaffekjelen som noe overaskende, noe nytt. Den er så enkel og vanlig, ingen overnaturlige evner som alt hadde hatt tidligere. Det var bare en helt vanlig kaffekjele, noe som nesten er for enkelt til å være sant. Barn har mye fantasi, men kaffekjelen er kun en kaffekjele.
3. Jeg syntes teksten minner mest om en sakprosa, der “vi” forandrer oss og synet vårt etter hvert som vi blir eldre. Han skriver en liten fortelling som skal belyse temaet i en sakprosa.
Oppgaver til “Kjærlighet” av Hanne Ørstadvik, Panorama s. 160
1. Ventingen og lengselen til Jon beskrives med at han stirrer ut av vinduet. Han er trøtt, og prøver å holde seg våken. Han prøver å huske lyden av bilen som kjører inn oppkjørselen, men klarer det ikke. Han funderer på hva som finnes der ute.
a) Blunke, holde øynene åpne, vente, stirre, tenke
b) Jon er veldig trøtt. Han tvinger seg selv til å holde øynene åpne, og lar være å blunke. Mens han venter på at moren skal komme hjem, stirrer han ut av vinduet og tenker på alt som finnes der ute.
2. Forholdet mellom Jon og Vibeke er distanserende. De utveksler ikke et eneste ord gjennom hele teksten. Allikevel er Jon glad i Vibeke. Han gleder seg til hun kommer hjem fra jobb, og ser til henne når hun sover. Vibeke er den som gjøre forholdet de to i mellom distanserende. Hun tenker kun på seg selv og jobben, og ikke på Jon.
“Jon står i døråpninga inn til stua og ser på henne. Han prøver ikke å blunke. Han vil spørre henne om noe til bursdagen, i morgen blir han ni år. Nå tenker han at det kan vente, hun sover. Ei bok i fanget. Han er vant til å se henne sånn.”
a) Jon tenker at mora er svært opptatt med jobben og rollen som alenemor. Han har på en måte forståelse for hennes distansering, men vil allikevel ha oppmerksomhet og kjærlighet.
b) Vibeke er kun opptatt av jobb og eget liv. Hun har ikke engang nevnt bursdagen til sønnen som er i morgen, og ikke utvekslet et eneste ord med han i løpet av kvelden.
3. Ordet “stryke” brukes en gang i midten og en gang mot slutten av teksten. “[…] samler alt håret fram over den ene skulderen og stryker det, fornøyd med at det endelig har blitt langt.” Hun er fornøyd med seg selv.
“Stryk meg over håret, Jon.” Hun ønsker at sønnen skal stryke håret hennes, men har ignorerer det og går sin vei.
Oppgaver til “Fatso” av Lars Ramslie, Panorama s. 381
1. Problemet til hovedpersonen er at han har lav selvtillit. Han tror at han feit, stygg og ekkel, og at ingen bryr om han. De som legger merke til han stirrer med stygge blikk og snur seg vekk. Han tror alt ved seg selv er negativt.
2. Forfatteren er ikke til å stole på. Framstillingen av hovedpersonen er subjektiv, og alle beskrivelsene av Rino er kun hva han tror andre folk mener om han.
3. Språket er nokså vulgært, ekstremt negativt ladd og skildrende.
4. Det er han selv som mener at han er “feit og kjedelig”. Han mener dette om seg selv, og tror at alle andre mener det også.
5. Jeg venter at romanen skal handle om noe positivt, som at han møter noen som ser at han faktisk er et menneske og en ålreit fyr. Han innser at ikke alle har de samme tankene om han som han selv.
6. Boken har fått mye omtale og er særlig populær blant gutter fordi den inneholder porno, sier ting rett ut, i tillegg til at den inneholder humor – alt det gutter liker best. Den er i tillegg original og morsom å lese.
1. “Endelig har vi forandret oss”. Vi er menneskeheten, vår generasjon, vårt samfunn.
Forandringen, som teksten snakker om, er det som er typisk for Profil-stilen, at prosaen skal være presis, enkel og realistisk. Man skal skrive presist og ikke gi dagligdagse ting symbolsk betydning. Ting skal være som de er.
2. Når forfatteren skriver at barnet ville “kanskje ropt: Se, der er en kaffekjele”, så mener han at barnet kanskje ville sett på kaffekjelen som noe overaskende, noe nytt. Den er så enkel og vanlig, ingen overnaturlige evner som alt hadde hatt tidligere. Det var bare en helt vanlig kaffekjele, noe som nesten er for enkelt til å være sant. Barn har mye fantasi, men kaffekjelen er kun en kaffekjele.
3. Jeg syntes teksten minner mest om en sakprosa, der “vi” forandrer oss og synet vårt etter hvert som vi blir eldre. Han skriver en liten fortelling som skal belyse temaet i en sakprosa.
Oppgaver til “Kjærlighet” av Hanne Ørstadvik, Panorama s. 160
1. Ventingen og lengselen til Jon beskrives med at han stirrer ut av vinduet. Han er trøtt, og prøver å holde seg våken. Han prøver å huske lyden av bilen som kjører inn oppkjørselen, men klarer det ikke. Han funderer på hva som finnes der ute.
a) Blunke, holde øynene åpne, vente, stirre, tenke
b) Jon er veldig trøtt. Han tvinger seg selv til å holde øynene åpne, og lar være å blunke. Mens han venter på at moren skal komme hjem, stirrer han ut av vinduet og tenker på alt som finnes der ute.
2. Forholdet mellom Jon og Vibeke er distanserende. De utveksler ikke et eneste ord gjennom hele teksten. Allikevel er Jon glad i Vibeke. Han gleder seg til hun kommer hjem fra jobb, og ser til henne når hun sover. Vibeke er den som gjøre forholdet de to i mellom distanserende. Hun tenker kun på seg selv og jobben, og ikke på Jon.
“Jon står i døråpninga inn til stua og ser på henne. Han prøver ikke å blunke. Han vil spørre henne om noe til bursdagen, i morgen blir han ni år. Nå tenker han at det kan vente, hun sover. Ei bok i fanget. Han er vant til å se henne sånn.”
a) Jon tenker at mora er svært opptatt med jobben og rollen som alenemor. Han har på en måte forståelse for hennes distansering, men vil allikevel ha oppmerksomhet og kjærlighet.
b) Vibeke er kun opptatt av jobb og eget liv. Hun har ikke engang nevnt bursdagen til sønnen som er i morgen, og ikke utvekslet et eneste ord med han i løpet av kvelden.
3. Ordet “stryke” brukes en gang i midten og en gang mot slutten av teksten. “[…] samler alt håret fram over den ene skulderen og stryker det, fornøyd med at det endelig har blitt langt.” Hun er fornøyd med seg selv.
“Stryk meg over håret, Jon.” Hun ønsker at sønnen skal stryke håret hennes, men har ignorerer det og går sin vei.
Oppgaver til “Fatso” av Lars Ramslie, Panorama s. 381
1. Problemet til hovedpersonen er at han har lav selvtillit. Han tror at han feit, stygg og ekkel, og at ingen bryr om han. De som legger merke til han stirrer med stygge blikk og snur seg vekk. Han tror alt ved seg selv er negativt.
2. Forfatteren er ikke til å stole på. Framstillingen av hovedpersonen er subjektiv, og alle beskrivelsene av Rino er kun hva han tror andre folk mener om han.
3. Språket er nokså vulgært, ekstremt negativt ladd og skildrende.
4. Det er han selv som mener at han er “feit og kjedelig”. Han mener dette om seg selv, og tror at alle andre mener det også.
5. Jeg venter at romanen skal handle om noe positivt, som at han møter noen som ser at han faktisk er et menneske og en ålreit fyr. Han innser at ikke alle har de samme tankene om han som han selv.
6. Boken har fått mye omtale og er særlig populær blant gutter fordi den inneholder porno, sier ting rett ut, i tillegg til at den inneholder humor – alt det gutter liker best. Den er i tillegg original og morsom å lese.
mandag 14. mars 2011
Tøm teksten – s. 165
1. Norsk språkhistorie de siste 20 årene preges av:
-Samnorskpolitikken erklært død
-Mot strammere skriftspråksnormer
-Et nytt flerspråklig samfunn
-Tradisjonell og ny personnavnskikk
-Dialekt på alle samfunnsarenaer
-Nye importord og fremmedspråklig påvirkning
2. Det sies at samnorskpolitikken døde i 2002 fordi Stortinget vedtok å oppheve paragrafen om Norsk språkråds arbeid for et felles skriftspråk.
3. I 2005 ble skillet mellom hovedformer og sideformer tatt bort i bokmål. Det finnes derfor nå bare hovedformer.
I nynorsk er det fremdeles skille mellom hovedformer og sideformer. Det finnes én læreboknormal som inneholder former som kan brukes i lærebøker – hovedformen, og én normal som kan brukes i de fleste andre tilfeller, som består av hovedformer og sideformer.
4. Språkrådet vil ha en mer enhetlig nynorsk skriftform fordi det som er nå er for komplisert og vanskelig. De mange valgfrie formene gjør språket unødvendig komplisert, og derfor blir nynorsk oppfattet som vanskelig.
5. Fem trekk ved den nye flerspråklige situasjonen i Norge:
-Musikkuttrykk fra Italia, som legato og prima vista
-Kulinariske uttrykk fra Frankrike, som entrecôte, crème brûlée
-Matuttrykk, som tandoori, chop soey og kebab
-Tradisjonelle ord fra Arabia, som algebra, alkohol og almanakk.
-Kebabnorsk, som kæbe, sjofe, wolla og jalla
6. Importord oppstår når språk møtes. Mange nedertyske ord kom inn i norsk i middelalderen og mellomnorsk tid, i tillegg til arabiske og engelske ord. Det er særlig innenfor matretter, innvandrerord, kulinariske uttrykk, musikkuttrykk, realfagsord.
7. I 2006 var de mest populære guttenavnene Jonas, Mathias, Alexander, Andreas, Elias, Kristian og Sebastian. Blant jenter var det Thea, Emma, Sara, Julie, Ida, Hanna og Nora. Kristian er latinsk-kristent, Julie er latinsk, Ida og Emma er tyske, Andreas er gresk-kristent, Alexander, Sebastian og Thea er greske, Jonas, Mathias, Elias, Sara og Hanna er hebraisk-kristent.
8. Viktige trekk ved SMS-språket er den muntlige karakteren, mange forkortelser og “slang”.
9. Ti sentrale importord som har kommet inn i norsk de siste 20 årene: Computer, chips, keyboard, harddisk, internett, display, software, printer, modem layout, choke, weekend, bowling.
-Samnorskpolitikken erklært død
-Mot strammere skriftspråksnormer
-Et nytt flerspråklig samfunn
-Tradisjonell og ny personnavnskikk
-Dialekt på alle samfunnsarenaer
-Nye importord og fremmedspråklig påvirkning
2. Det sies at samnorskpolitikken døde i 2002 fordi Stortinget vedtok å oppheve paragrafen om Norsk språkråds arbeid for et felles skriftspråk.
3. I 2005 ble skillet mellom hovedformer og sideformer tatt bort i bokmål. Det finnes derfor nå bare hovedformer.
I nynorsk er det fremdeles skille mellom hovedformer og sideformer. Det finnes én læreboknormal som inneholder former som kan brukes i lærebøker – hovedformen, og én normal som kan brukes i de fleste andre tilfeller, som består av hovedformer og sideformer.
4. Språkrådet vil ha en mer enhetlig nynorsk skriftform fordi det som er nå er for komplisert og vanskelig. De mange valgfrie formene gjør språket unødvendig komplisert, og derfor blir nynorsk oppfattet som vanskelig.
5. Fem trekk ved den nye flerspråklige situasjonen i Norge:
-Musikkuttrykk fra Italia, som legato og prima vista
-Kulinariske uttrykk fra Frankrike, som entrecôte, crème brûlée
-Matuttrykk, som tandoori, chop soey og kebab
-Tradisjonelle ord fra Arabia, som algebra, alkohol og almanakk.
-Kebabnorsk, som kæbe, sjofe, wolla og jalla
6. Importord oppstår når språk møtes. Mange nedertyske ord kom inn i norsk i middelalderen og mellomnorsk tid, i tillegg til arabiske og engelske ord. Det er særlig innenfor matretter, innvandrerord, kulinariske uttrykk, musikkuttrykk, realfagsord.
7. I 2006 var de mest populære guttenavnene Jonas, Mathias, Alexander, Andreas, Elias, Kristian og Sebastian. Blant jenter var det Thea, Emma, Sara, Julie, Ida, Hanna og Nora. Kristian er latinsk-kristent, Julie er latinsk, Ida og Emma er tyske, Andreas er gresk-kristent, Alexander, Sebastian og Thea er greske, Jonas, Mathias, Elias, Sara og Hanna er hebraisk-kristent.
8. Viktige trekk ved SMS-språket er den muntlige karakteren, mange forkortelser og “slang”.
9. Ti sentrale importord som har kommet inn i norsk de siste 20 årene: Computer, chips, keyboard, harddisk, internett, display, software, printer, modem layout, choke, weekend, bowling.
Abonner på:
Innlegg (Atom)